Løgner, skatter og avgifter!

DEBATTEN PÅ NRK: – Lite muligheter til tilsvar.

Nå er det over to år siden jeg byttet beite og startet med politikk i stedet for å følge med på politikere som journalist. Inn i mitt første valg på stortingslisten til Akershus FrP – dog et stykke ned – var det med spenning jeg fulgte debatten på NRK fra Arendalsuka.

I debatten i går sto Støre og Vedum igjen og forsvarte myten om at avgiftene har «gått ned» under Arbeiderparti-regjeringen. Det er jo blank og skjær løgn. Med det «nye» formatet av debatt fikk verken Sylvi Listhaug eller Erna Solberg svare på påstandene. Nå hadde FrP en mye bedre grunn til å få svare på det.

Jeg synes debatten var svært skuffende – også med dårlige alternativer til temaer i «duellene». Eneste positive var tidligere kollega Fredrik Solvang, som kunne grille politikerne på statistikk i hodet på direkten.

Sannheten

Denne regjeringen har økt skatter og avgifter netto med rundt 27 milliarder kroner i sin periode. (Kilde: NTB, Aftenposten, m.fl.)

Støre og hans rådgivere sto vel da klare med å skylde på høyprisbidraget. Det ville i så fall være for å villede debatten. I kraftkrisen valgte de rødgrønne faktisk å innføre høyprisbidraget – en ekstra avgift på kraftprodusenter – for å hente enda mer inn til staten mens folk slet med strøm, renter og priser.

Høyprisbidraget var FrP sterkt imot, mens Høyre valgte å ikke ta den kampen. Hvorfor vet jeg ikke. Å eventuelt skylde på at dette var «midlertidig», eller at Høyre ikke blokkerte det, er bare en avledningsmanøver. Det var Ap/Sp som foreslo, vedtok og innførte avgiften.

Resultatet ble svekket investeringsvilje i kraftsektoren, lavere produksjonsvekst og i praksis en straffeskatt midt i en energikrise. Som en vet, faller det på borgerne.

Argumentet om at «pengene måtte inn» faller på sin egen urimelighet når vi vet at staten i samme periode har tjent flere titalls milliarder kroner mer på krafteksport via utenlandskablene. Det Arbeiderpartiet kalte et bidrag til fellesskapet, ble i realiteten en ekstraregning til norsk industri og strømkunder – mens staten selv nøt rekordinntekter fra salg av strøm til Europa.

Skrytelista – og tallene som biter

• Netto skatter/avgifter opp ~27 mrd. siden regjeringsskiftet.
• Vanlig familie: SIFOs standardbudsjett viser rundt 177 000 kr høyere årlige utgifter fra 2021 til våren 2024 (pris- og renteøkninger). SSB viser samtidig at årlige renteutgifter steg til ca. 118 500 kr i 2024, opp fra ~55 000 i 2016–2020. For mange husholdninger – særlig med større lån – betyr dette nær eller over 200 000 kr ekstra i året.
• Skole (PISA 2022): Kraftig fall – −33 poeng i matte, −23 i lesing siden 2018. Flere elever på laveste nivå.
• Helsa og køene: Over 300 000 står på venteliste i spesialisthelsetjenesten, og ventetiden har ligget høyt.
• Kredittkort og forbruksgjeld: Usikret gjeld rundt 172–174 mrd. og stigende gjennom 2024–25.
• Kriminalitet: Totalt anmeldte lovbrudd opp 4,1 % i 2024 (særlig bedrageri), og politiet uttrykker bekymring for ungdomsvold og nettverk.
• Arbeidsmarkedet: SSB varsler 4,8 % arbeidsledige. For ikke å snakke om alle på AAP.
• Sykefravær: Totalt sykefravær opp til 6,8 % i 2024 – høyeste siden 2009.
• Offentlige utgifter: Norge er blant landene med høyest offentlig forbruk per innbygger i OECD, og økte mest per capita 2019–2023. Vi bruker dobbelt så mye som Sverige – og over dobbelt så mye som Finland per innbygger. Og velferden er ikke så mye bedre.
• Vekst: Norge har lavest vekst i hele OECD.
• Politidekning: Målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere henger, mens Sverige sikter mot 3 per 1000 på sikt.

Om høyprisbidraget

Regjeringen la på en 23 % avgift over 70 øre/kWh for vannkraft – og senere vindkraft. Ja, produsentene betalte. Men det tok penger ut av kraftnæringen midt under investeringsbehovet, og var nettopp et grep for å øke statens inntekter i krisen.

Bunnlinja

I en tid med historisk høye olje- og gassinntekter og rekordstore offentlige budsjetter har Støre og Vedum levert høyere skatter og avgifter, svakere skoleresultater, økende sykefravær og høyere gjeldsbelastning for folk – og så forsøker de å bortforklare regningen med teknikaliteter som «høyprisbidraget».

Fire år til med dette?