Regjeringen sier at folk flest har fått bedre råd, og viser til at lønna har steget mer enn prisene. Mange kjenner seg ikke igjen. Begge deler kan være sant samtidig – og forklaringen ligger i hva som telles med, og hva som ikke gjør det. Kalkulatoren under regner på hele husholdningen: lønn, skatt, renter, barnetrygd og priser – for hvert av de hele årene 2022–2025, målt mot 2021, det siste året før regjeringsskiftet fikk virkning. Den viser pluss hvis dere har kommet bedre ut, og minus hvis dere har kommet dårligere ut.
Hvorfor sier noen at vi har fått bedre råd?
Når økonomer og politikere sier at kjøpekraften har økt, snakker de som regel om reallønnsvekst: hvor mye lønningene har steget utover prisveksten, målt med konsumprisindeksen (KPI). Det er et gjennomsnitt for alle lønnstakere i Norge, og det er et helt legitimt mål. Tallene fra SSB ser slik ut:
| År | Lønnsvekst | Prisvekst (KPI) | Reallønn |
|---|
| 2022 | 4,3 % | 5,8 % | −1,4 % |
| 2023 | 5,2 % | 5,5 % | −0,3 % |
| 2024 | 5,6 % | 3,1 % | +2,4 % |
| 2025 | 4,9 % | 3,1 % | +1,7 % |
| 2026 (anslag) | 4,3 % | 3,2 % | +1,1 % |
| Samlet 2022–2026 | +26,8 % | +22,4 % | +3,5 % |
Kilde: SSB, tabell 12880 (årslønnsvekst og KPI-vekst, årsgjennomsnitt). Tallet for 2026 er SSBs anslag per 15. september 2026. Regjeringen tiltrådte 14. oktober 2021, så 2021 er holdt utenfor. Kalkulatoren bruker månedstallene for KPI (oktober 2021 – august 2026, +21,6 %) og viser derfor en litt annen reallønnsendring enn denne tabellen.
Etter to år med reallønnsnedgang (2022 og 2023) har lønningene tatt igjen prisene i 2024, 2025 og – etter anslagene – 2026. Målt slik er gjennomsnittslønnen verdt om lag 3,5 % mer i dag enn i 2021. Det er denne typen tall regjeringen viser til, og de er riktige så langt de rekker.
Hvorfor opplever mange likevel det motsatte?
Fordi konsumprisindeksen ikke inneholder det som har økt aller mest for mange familier: renter på boliglån. KPI måler prisene på varer og tjenester du kjøper. Renteutgifter regnes ikke som forbruk, og er derfor ikke med. Når renten på boliglån går fra 1,81 til 5,31 prosent, får en husholdning med lån en kostnad som reallønnstallet aldri ser.
Tallene fra SSB viser hvor stor den kostnaden har blitt: Bosatte i Norge betalte 92,5 milliarder kroner i renter i 2021 og 252,7 milliarder i 2024 – en økning på 173 %. Per bosatt 17 år og eldre gikk snittet fra 21 100 kr til 55 600 kr i året. Blant dem som faktisk har renteutgifter, var snittet 74 000 kr i 2024, mot 29 900 kr i 2021.
Og lånene er store. Par med barn i alderen 6–17 år hadde i 2024 i gjennomsnitt 3 477 600 kr i gjeld, par med barn under 6 år 3 789 600 kr – det meste boliglån (SSB, tabell 10316, hele landet; tall for Akershus alene finnes ikke i statistikkbanken, men renteutgiftene per innbygger ligger 18 % over landsgjennomsnittet). Regneeksemplene under med 3 og 5 millioner i lån er altså ikke ekstreme.
I tillegg er gjennomsnittet i KPI nettopp et gjennomsnitt. Mat og alkoholfrie drikkevarer har steget 37,8 % siden oktober 2021, drivstoff 19,8 %, mens prisindeksen for strøm inkludert nettleie – der strømstøtten er regnet inn – bare er 1,2 % høyere enn i oktober 2021, da strømprisene allerede var uvanlig høye. Bruker husholdningen din en stor andel av inntekten på mat, har prisveksten din vært høyere enn KPI. Derfor kan du legge inn ditt eget forbruk under «Avanserte valg» i kalkulatoren.
Regneeksempler: samme lønn, ulikt lån
Tabellen under viser hva kalkulatoren gir for et par med to like inntekter på 550 000 kroner hver i 2021, gjennomsnittlig lønnsvekst (26,8 %), ingen barn og gjennomsnittsrenter fra SSB. Det eneste som varierer, er boliglånet. Dette er regneeksempler, ikke statistikk over faktiske husholdninger.
| Boliglån | Økte renter etter fradrag i dag | Summert 2022–2025 | I dag mot 2021, per år |
|---|
| Uten lån | 0 kr | +64 900 kr | +53 100 kr |
| 3 mill. kr | +81 900 kr | −138 200 kr | +1 100 kr |
| 5 mill. kr | +136 500 kr | −273 500 kr | −33 600 kr |
Lønn før skatt 1 100 000 kr i 2021 og 1 394 494 kr i dag. Skatten er 65 800 kr høyere i kroner, men litt lavere målt i prosent av inntekten. Prisøkningen på 2021-forbruket er 175 600 kr uten lån og 125 700 kr med 5 millioner i lån (fordi mer av inntekten går til renter, blir det mindre igjen som prises opp).
Summert over Støre-årene 2022–2025 har paret med 3 millioner i lån hatt om lag 138 200 kr mindre å rutte med enn det som trengtes for å leve som i 2021. Paret med 5 millioner: 273 500 kr mindre. Paret uten lån: 64 900 kr mer – lønna har slått prisene, og skatten på denne inntekten er litt lavere. Det er årene 2022–2024, da prisene løp fra lønna og renten toppet seg, som veier tyngst. Avdragene på lånet er holdt utenfor prisstigningen – de er ikke forbruk (se «Slik regner vi»).
Den siste kolonnen viser situasjonen i dag, 2026 mot 2021: paret uten lån ligger +53 100 kr i året, paret med 3 millioner +1 100 kr – altså omtrent på null, og paret med 5 millioner −33 600 kr. Lønnsveksten i 2025 og 2026 har tatt igjen prisene for mange, men ikke det som ble borte underveis. For å ha gått i null i dag med 3 millioner i lån måtte lønna ha økt 26,6 % siden 2021; med 5 millioner 31,4 %. Gjennomsnittet var 26,8 %.
Hva har skjedd med renten?
Da Støre-regjeringen tiltrådte 14. oktober 2021, var styringsrenten 0,25 prosent – Norges Bank hadde satt den opp fra null tre uker tidligere. Deretter fulgte 13 økninger på rad til 4,5 prosent i desember 2023. Renten ble satt ned to ganger i 2025, til 4 prosent, og opp igjen to ganger i 2026 – sist til 4,5 prosent fra 25. september 2026. Boliglånsrentene fulgte etter med et etterslep.
Hva skyldes regjeringen – og hva skyldes Norges Bank?
Dette er viktig å holde fra hverandre. Norges Bank setter styringsrenten, ikke regjeringen. Banken er uavhengig i rentebeslutningene og har fått i oppdrag å holde prisveksten nær 2 prosent over tid. Renteøkningene fra 2021 til 2023 var svaret på den høyeste prisveksten på flere tiår, og den hadde flere årsaker som ingen norsk regjering rådde over: energikrisen i Europa, krigen i Ukraina, forstyrrede leveransekjeder etter pandemien og en svak krone.
Regjeringen bestemmer likevel mye av det som avgjør hvordan dette treffer lommeboka: skattene og avgiftene (som inngår i prisene), hvor mye oljepenger som brukes – Norges Bank skriver selv i sine pengepolitiske rapporter at finanspolitikken påvirker presset i økonomien og dermed renten – strømstøtten, barnetrygden og innretningen på skatteopplegget. I kalkulatoren er skatt og barnetrygd regnet med de faktiske satsene for hvert år fra 2021 til 2026. Med gjennomsnittlig lønnsvekst er skatten målt i prosent av lønna litt lavere i 2026 enn i 2021 for dem som tjente under om lag 630 000 kroner i 2021, og litt høyere for dem som tjente mer – fordi innslagspunktene i trinnskatten er hevet mindre enn lønnsveksten. Barnetrygden er høyere. Alt dette teller med sitt fortegn i regnestykket.
Så hvem har rett?
Begge, på hver sin måte. Reallønnstallet er riktig for gjennomsnittslønnen, og det sier at lønna har tatt igjen prisene. Men det måler ikke husholdningsøkonomien. En familie med boliglån har fått en rentekostnad som KPI ikke fanger opp, og en familie som bruker mye på mat har hatt høyere prisvekst enn gjennomsnittet. I regneeksemplene over kommer et par uten lån bedre ut gjennom Støre-årene, mens par med 3 og 5 millioner i lån har hatt mindre å rutte med – alle med gjennomsnittlig lønnsvekst. Har lønna økt mindre enn snittet, eller går en stor del av inntekten til mat, blir bildet dårligere; har den økt mer, blir det bedre. Hvem som har rett, avhenger rett og slett av hvilken husholdning man spør – og det er derfor tallet ditt må regnes ut, ikke påstås.
Det avhenger også av når man begynner å telle, og hva man teller. Kalkulatoren måler Støre-regjeringens hele år, 2022 til 2025, mot 2021 – det siste året før regjeringsskiftet fikk virkning – og summerer. Ser man bare på i dag mot 2021, er mange tilbake på null etter lønnsveksten i 2025 og 2026; det er årene imellom som er borte. Og måler man fra 2023 eller 2024, etter at renta hadde gått opp, ligger renteøkningen allerede inne i utgangspunktet, og nesten alle kommer i pluss – det er årene regjeringen helst viser til. 2021 er ikke valgt for å få et bestemt svar; det er året før politikken fikk virkning.
Derfor har jeg laget kalkulatoren
Jeg er kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet i Ullensaker, og jeg er lei av at debatten om folks økonomi føres med gjennomsnittstall som ikke treffer dem den handler om. Derfor har jeg laget en kalkulator som regner på din husholdning, med offentlige tall, og som viser pluss når du har kommet bedre ut. Min mening er at prisveksten på mat, avgiftene og oljepengebruken er politiske valg, og at det er mulig å gjøre noe med dem – blant annet ved å halvere matmomsen. Men uansett hva du mener om det: Regn ut ditt eget tall, og ta det med i diskusjonen.
Slik regner vi
Kalkulatoren sammenligner husholdningens økonomiske handlingsrom – det som er igjen etter skatt og renter, pluss barnetrygd – i hvert av de hele årene 2022–2025 med det samme handlingsrommet i 2021, priset opp til det årets priser, og summerer de fire årene. Alt regnes per år. Punktene 1–8 beskriver regnestykket for ett år, med dagens tall (2026 mot 2021) som eksempel; punkt 9 beskriver hvordan mellomårene regnes.
- Lønn: Nominell lønnsendring = inntekt i dag − inntekt i 2021. Kjenner du ikke lønnsveksten din, kan du bruke SSBs gjennomsnitt: 26,8 % for 2022–2026 samlet (2026 er anslag).
- Skatt: Skatten regnes med Skatteetatens satser for inntektsåret 2021 og for 2026: minstefradrag, personfradrag, 22 prosent skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift (8,2 % i 2021, 7,6 % i 2026, med opptrapping for lave inntekter) og trinnskatt i alle trinn. Med to voksne regnes skatten for hver av dem.
- Renter: Renteutgifter = lån × rente. Standardrentene er SSBs gjennomsnitt for utestående boliglån i oktober 2021 (1,81 %) og august 2026 (5,31 %), og for andre nedbetalingslån (4,01 % og 6,7 %). Du kan sette inn dine egne renter.
- Rentefradrag: Verdien av fradraget regnes som skatt uten renter − skatt med renter, med hvert års faktiske satser. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent både i 2021 og 2026, så fradraget er verdt 22 prosent av rentene så lenge inntekten er høy nok til å utnytte det – kalkulatoren regner det ut i stedet for å anta det. Netto renteøkning = (renter i dag − fradrag i dag) − (renter 2021 − fradrag 2021).
- Barnetrygd: 2021-satsene var 1 654 kr per måned for barn under 6 år og 1 054 kr for eldre barn. Fra 1. februar 2026 er satsen 2 012 kr for alle barn under 18 år.
- Avdrag og sparing: Avdrag på lån og sparing er ikke forbruk og blir ikke dyrere med prisstigningen. De trekkes derfor ut av handlingsrommet før prisøkningen regnes: forbruk 2021 = handlingsrom 2021 − avdrag og sparing. Standardanslaget er avdragene første år på et annuitetslån over 25 år (boliglånet) og 5 år (annen gjeld) med 2021-rentene; du kan sette inn ditt eget tall under avanserte valg. Det samme nominelle beløpet må betales i dag.
- Priser: Prisøkning = forbruk 2021 × (KPI august 2026 / KPI oktober 2021 − 1) = forbruk 2021 × 21,6 %. Legger du inn eget forbruk av mat, strøm og drivstoff, prises disse med SSBs delindekser, og resten av forbruket med KPI uten disse tre gruppene (vektene fra oktober 2021). Summen blir alltid den samme som KPI for en husholdning med gjennomsnittlig forbruksmønster – ingenting telles to ganger.
- Ett år mot 2021: Endring i handlingsrom = handlingsrom det året − (handlingsrom 2021 + prisøkning), der handlingsrom 2021 + prisøkning er det som trengs det året for å leve som i 2021. Fossefallet under kalkulatoren viser de fire årene samlet, leddvis: + lønnsøkning − endret skatt − økte renter etter fradrag (± endret barnetrygd) − prisøkning = summen. Detaljkortene viser tallene for i dag mot 2021.
- Summen 2022–2025: Kalkulatoren gjør det samme regnestykket for hvert av de hele årene 2022–2025 og summerer. 2026 regnes også ut (januar–august, med SSBs anslag for lønnsveksten) og vises for seg, men teller ikke med i summen fordi året ikke er over. Hvert år måles mot 2021 med årets gjennomsnittlige KPI (SSB 14700, årsgjennomsnitt; 2026 er januar–august), årets gjennomsnittlige boliglånsrente (SSB 10746, strukket mellom din 2021-rente og dagens rente – en fastrente gir dermed like renter alle år), årets skattesatser (Skatteetaten, inntektsårene 2022–2025 i tillegg til 2021 og 2026) og årets barnetrygd (NAVs satshistorikk, summert per kalenderår). Lønnen din fordeles mellom 2021-nivået og dagens nivå etter formen på SSBs lønnsvekst. Lånesaldoen går jevnt fra 2021-lånet til dagens lån. Barn som var under 6 år i 2021, regnes med at de i snitt passerte 6 år jevnt fordelt over perioden; barn født etter 2021 regnes med barnetrygd fra 2024. Summen kan bli pluss eller minus. Årsbeløpene vises avrundet til nærmeste hundre kroner, og summen er summen av de avrundede beløpene, slik at regnestykket går opp. Summen legger sammen hvert års kroner slik de var det året; regnet om til dagens kroneverdi ville den vært åtte til ti prosent større.
Forutsetninger og begrensninger
- Kalkulatoren regner symmetrisk: høyere lønn, lavere skatt og høyere barnetrygd teller positivt, høyere renter og priser negativt. Den er ikke laget for å gi et bestemt svar.
- Konsumprisindeksen inneholder ikke renteutgifter, så renter og prisvekst overlapper ikke. Avgifter (moms, elavgift, drivstoffavgifter) og strømstøtten ligger inne i prisindeksene.
- Rentene regnes av lånesaldoen slik den er oppgitt, uten avdrag gjennom året. Standard er samme lån i 2021 som i dag; har du betalt ned siden 2021, var lånet større da, og renteøkningen blir da overvurdert. Legg inn 2021-lånet under «Avanserte valg».
- Sparing utover standardanslaget for avdrag prises opp som forbruk. Sparte husholdningen mye i 2021, blir prisøkningen for høyt regnet – legg inn eget tall for avdrag og sparing.
- KPI inneholder også beregnet husleie for boligeiere, som ikke er en kontantutgift. For en boligeier kan det gi en litt for høy prisfaktor på det øvrige forbruket.
- Skattemodellen dekker vanlige lønnstakere: ingen fagforeningsfradrag, reisefradrag, BSU, formuesskatt eller særregler for Finnmark og Nord-Troms. Pensjon og næringsinntekt skattlegges annerledes og passer ikke i modellen.
- Med to voksne deles inntekten likt hvis du bare fyller inn samlet inntekt. Tjener dere ulikt, gir «Fyll inn hver voksen for seg» riktigere skatt. Rentefradraget deles alltid likt; ektefeller kan i virkeligheten fordele det fritt, og det gir bare utslag når den ene har svært lav inntekt.
- Alle barn regnes som under 18 år i dag. Barnetrygden i 2021 avhenger av hvor mange av barna som var født, og hvor mange som var under 6 år, høsten 2021. Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere er ikke med.
- Vektene for mat, strøm og drivstoff er fra oktober 2021 og holdes faste. SSB endrer vektene hvert år; forskjellen er liten for dette formålet.
- Sluttpunktet er den siste måneden hver kilde dekker: KPI og boliglånsrente per august 2026, styringsrente per 25. september 2026, skatt for inntektsåret 2026. Ingenting er anslått utover SSBs eget lønnsanslag for 2026.
- I summen 2022–2025 er lønnen for mellomårene, lånesaldoen og barnas alder antatt som beskrevet i punkt 9 – de faktiske tallene for hvert år kjenner bare husholdningen selv. Fossefallet bruker de samme antakelsene; detaljkortene under kalkulatoren (i dag mot 2021) bruker bare det du har fylt inn.
- Renteinntekter på sparepenger er ikke med. Innskuddsrenten til husholdningene har gått fra 0,30 prosent i oktober 2021 til 3,14 prosent i august 2026 (SSB, tabell 11018), så en husholdning med penger i banken kommer noe bedre ut enn kalkulatoren viser – om lag 2 200 kr i året etter skatt per 100 000 kr i innskudd.
- Barnehage og SFO ligger bare inne med gjennomsnittsvekten i KPI. Maksprisen i barnehage er satt ned fra 3 230 kr i måneden høsten 2021 til 1 200 kr fra august 2025 (Utdanningsdirektoratet), og 1.–3. trinn har fått 12 timer gratis SFO i uken. En familie som hadde barn i barnehage i 2021, kommer derfor bedre ut enn kalkulatoren viser – rundt 22 000 kr i året per barn.
Kilder
- Konsumprisindeksen (2025=100), totalindeks og undergrupper. SSB, tabell 14700, publisert 10. september 2026.
- Årslønnsvekst og konsumprisvekst per år (2026 er anslag). SSB, tabell 12880, oppdatert 15. september 2026.
- Renter på utestående utlån til husholdninger (boliglån og andre nedbetalingslån). SSB, tabell 10746, oppdatert 25. september 2026.
- Styringsrenten, alle endringer. Norges Bank, datatjenesten (serien KPRA), hentet 30. september 2026.
- Skattesatser for inntektsårene 2021–2026 (minstefradrag, personfradrag, trygdeavgift, trinnskatt, skatt på alminnelig inntekt). Skatteetaten, «Satser», hentet 30. september og 1. oktober 2026.
- Barnetrygd, satser 2021–2026 («Satser tilbake i tid»). NAV, hentet 1. oktober 2026.
- Renteutgifter for bosatte 17 år og eldre, hele landet, 2021–2024. SSB, tabell 08603, oppdatert 9. januar 2026.
- Renteutgifter etter kommune, 2024 og 2025 (foreløpige tall). SSB, tabell 14783, oppdatert 18. mai 2026.
- Husholdninger med gjeld over tre ganger inntekten, etter kommune. SSB, tabell 08781, oppdatert 16. januar 2026.
- Gjennomsnittlig bruttoinntekt for bosatte 17 år og eldre, etter kommune. SSB, tabell 03068, inntektsåret 2024.
- Formuesregnskap for husholdninger: gjeld etter husholdningstype, gjennomsnitt. SSB, tabell 10316, inntektsåret 2024, hentet 1. oktober 2026.
- Renter på innskudd fra husholdninger (brukt bare i forbeholdet om sparepenger). SSB, tabell 11018, oppdatert 25. september 2026.
- Foreldrebetaling i barnehage – makspris (brukt bare i forbeholdet om barnehage og SFO). Utdanningsdirektoratet, oppdatert 26. mai 2026.
Finner du en feil i tallene eller i beregningsmåten? Send meg en e-post på even@moonlandingsite.no, så retter jeg det og noterer endringen her.
